Den fantastiske historien bak en utrolig overdådig tradisjon.
Fabergé-eggene er praktfulle eksempler på 1800-tallets russiske kunst, og de gledet den regjerende Romanov-familien i mer enn tretti år. De ble skapt av juveleren Peter Carl Fabergé, og medlemmene av tsarfamilien ga dem til hverandre som gaver. Med tiden ble tradisjonen stadig mer ekstravagant og et symbol på de kongelige utsvevelsene i årene fram mot den russiske revolusjonen. Det ble laget omkring 50 av disse keiserlige påskeeggene, og hvert av dem kunne det ta et helt år å lage. Peter Carl Fabergé og hans håndverkere laget også noen få juvelbelagte egg til andre private samlere fra 1885 til 1917.
Et av de mest eksklusive er Vinteregget fra 1913, besatt med diamantsnøfnugg. Det var den gang verdt 24 600 rubler, noe som tilsvarer rundt 25 millioner kroner i dag. Eggene ble skapt rundt et nytt tema hvert år, men alle var lekkert utformet utvendig og bar en intrikat overraskelse innvendig. Dette var alt fra mekaniske svaner til elfenbeinselefanter, og noen var dessuten drevet av urverk.
Da den politiske uroen tiltok, ble Fabergé-eggene betraktet som et symbol på Romanovenes sløseri. Da bolsjevikene tok over makten, ble mange av eggene konfiskert, og familien Fabergé flyktet fra Russland. I dag finnes det bare 43 slike keiserlige påskeegg, og disse eies av samlere, museer og kongelige. Den engelske kongefamilien har tre av dem, inkludert Mosaikkegget som er dekorert med et nettverk av små edelstener, diamanter og perler og inneholder et miniatyrportrett av tsar Nikolaj IIs barn.
Det første egget
I 1885 trengte den russiske tsar Aleksander III en eksklusiv presang til sin kone, keiserinne Maria Fjodorovna. Han bestemte seg for å gi henne et juvelbesatt egg og startet dermed en kongelig familietradisjon. Det første egget kalles Hønseegget og så ganske enkelt ut på utsiden. Men da man åpnet det, kom en gullkylling til syne, med et lite rubinanheng og en diamantkrone i miniatyr. Keiserinnen ble henrykt over gaven, og Peter Carl Fabergé ble gitt full kontroll over utformingen av de framtidige eggene. Det eneste kravet var at de skulle romme en skjult overraskelse. Disse eggene fortsatte å være populære gaver både under Aleksander og hans sønn Nikolaj II.
